Pensjonistuniversitetet Stavanger

Onsdag 13. september kl. 11.00 kommer sivilingeniør Jan Moksnes for å forelese om temaet: Betongplattformene i Stavanger. Et tilbakeblikk på en industriepoke som var med på å forme byen og påvirke våre liv.

Foredragsholderen, Jan Moksnes, er utdannet sivilingeniør fra Newcastle University i 1960, hvor han senere kom tilbake som lærer i fire år. Han er en av pionerene i den norske byggenæringen. I rundt 20 år arbeidet han for Norwegian Contractors, og var med på å levere nærmere 20 betongplattformer som prosjektleder og adm. direktør. Han ledet også Aker Entreprenør, og var President for Aker Maritime i Houston i to år mot slutten av 90-tallet.

I 1998 - da han var 62 år - etablerte han sin egen konsulentvirksomhet i Stavanger, og han var da engasjert i store maritime betongkonstruksjoner i Spania, Monaco, Hellas, Mexicogulfen og Russland.

På 1960-tallet begynte de store internasjonale oljeselskapene å fatte interesse for Nordsjøen, olje ble oppdaget i Norsk sektor i 1969 og i løpet av kort tid ble Stavanger Oljebyen. Takket være kloke politikere både sentralt og lokalt og driftige leverandører ble norsk industri raskt engasjert i en ny og krevende virksomhet og Norge ble etter hvert et av Europas rikeste land.

Betongplattformene spilte en viktig rolle i utbyggingen av både britiske og norske oljefelt og virksomheten satt sitt preg på livet i Stavanger i perioden 1971 – 1995. Sentrale aktører i denne sammenheng var Norwegian Contractors, Aker og Moss Rosenberg.

Prosjektene stilte store krav til teknologiutvikling, besluttsomhet og prosjektplanlegging. Krevende kontraktsformer, rask levering og store vanndyp betinget grensesprengende dimensjoner og høy kvalitet.

Under og etter plattformepoken har Stavanger og byens innbyggere opplevd store endringer i bybildet og i dagliglivet. Tydelige spor etter betongplattformene finnes på Norsk Oljemuseum, skråtårnet i Jåttåvågen og tidvis i Stavanger Aftenblads sine spalter hvor man nylig lanserte ideen om at condeep plattformen burde inn på UNESCO sin verdensarvliste.

Dette foredraget tar for seg noen av høydepunktene i denne epoken, hvordan startet det hele og hva er status i dag.

Onsdag 13. desember kl. 11.00 kommer etnolog på Jærmuseet Målfrid Grimstvedt, for å forelese om temaet: Mellom nasjonalromantikk og europeisk mote, 100 års bunadshistorie i Rogaland

Bunaden knytter oss til norske drakttradisjonar. Men kva draktskikk var det? Målfrid Grimstvedt drar linjer frå draktskikken i Rogaland på 1700-talet gjennom bevarte draktplagg, biletmateriale og skriftlege kjelder. Både kvinner og menn var tydeleg påverka av europeisk mote. Mens dei i Telemark og Hallingdal måtte erstatta mangefarga silkedamask med broderi på ullstoff, kunne sjølv bondekvinnene her i fylket få seg fine stoff direkte frå utlandet. Koss har denne kunnskapen blitt brukt til å laga dagens bunader? Rogalandsbunadene har vore i bruk i hundre år. Dei er påverka av lokal draktskikk, men like mykje av bunadsmoten. På 1920-talet, då dei første kvinnebunadene blei laga, så skulle ein norsk bunad ha broderi – helst mykje broderi. Det har prega bunadene fram til i dag.

Målfrid Grimstvedt (f.1949) er etnolog med spesiale i folkedrakt og bunad. Var medlem av det statlege bunad og folkedraktrådet frå 1981 til 2001. Ho har vore nestleiar og sjefskonservator på Jærmuseet. Ho er aktiv i Rogaland Ungdomslag sitt arbeid med kvinnebunad frå Ryfylke og mannsbunad frå Rogaland. Ho er for tida leiar av Norsk folkedraktforum, ein frivillig organisasjon for dei som arbeider med bunader bygd på tradisjonen frå norske folkedrakter.

Onsdag 27. september kl. 11.00 kommer Linda Christine Olsen og Kaj S. Lea, avdeling for byutvikling i Stavanger kommune, for å forelese om temaet: Kommuneplan for en ny kommune. Bærekraftig utvikling av byen, øyene og sjøområdene

Stavanger som by har hatt en rivende utvikling de siste 50 årene og er i dag den 4 største byen i Norge med ambisiøse mål om en mer bærekraftig utvikling. Den 1.1.2020 ble tidligere Stavanger kommune slått sammen med kommunene Rennesøy og Finnøy. Nye utfordringer og problemstillinger for samfunnsutviklingen ble dermed satt på dagsorden i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i valgperioden 2020-2023.

I planprosessene er det satt nye målsettinger for utviklingen og det er arbeidet frem en ny arealstrategi, arkitekturstrategi og arbeidet med mange andre tema. Med utgangspunkt i arbeidet skal/har kommunestyret i Stavanger vedta/vedtatt sin første samlede arealdel i juni 2023. Kommuneplanens arealdel legger viktige føringer for den videre utviklingen av byområdet og øyene. Kaj S. Lea og Linda Christine Olsen fra byutviklingsavdelingen har arbeidet med planrevisjonene de siste periodene og besøker oss for å orientere om planprosessene og hva som er viktig for den videre byutviklingen og utviklingen på øyene.

Onsdag 18. oktober kl. 11.00 kommer førsteamanuensis i statsvitskap Svein Tuastad for å forelese om temaet: Val i krisetid. Den historiske betydninga av lokalvalet i 2023

Medan mange val inneheld få overraskande, nye trekk, er andre val som jordskjelv. Nokre val kan vi i ettertid sjå at skapte eit nytt politisk landskap.

Kva er særtrekka ved lokalvalet i 2023? Kva for rolle vil historiebøkene kunne seie at dette valet spelte?

Bakteppet til valet er ulike former for kriser. For det første, dette er det første norske valet etter at angrepskrigen til Russland i Ukraina sette tryggleiken til eit heilt kontinent i spel og utløyste ei energikrise. I kjølvatnet oppstod faren for ei djup økonomisk krise. Ein annan type krise er politisk og gjeld den historisk svært låge oppslutnaden for Arbeiderpartiet. Eit tredje mogleg demokratisk krisetema, gjeld kva ein ny mediesituasjon har å seie for måten valkampen fungerer på og for kvaliteten i den politiske diskusjonen.

Desse spørsmåla vil førsteamanuensis i statsvitskap, Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger, belyse. Hans forskingsfelt er norsk politikk, velferdspolitikk og demokrati-utviking. Den siste boka hans er Sosialpolitikk på norsk (2022).

Onsdag 27. september kl. 11.00 kommer avd.dir. i Datatilsynet Veronika J. Buer for å forelese om temaet: Personopplysninger på avveie

Veronika Jarnskjold Buer er avdelingsdirektør for Teknologi, Analyse og Sikkerhet i Datatilsynet. Hun er utdannet teknolog, med spesialisering innen sikkerhet. Arbeidserfaringen kommer både fra privat og offentlig sektor, blant annet med lederstillinger i Politiets data- og materielltjeneste og Norsk sikkerhetsmyndighet. Hun har som målsetning at vi skal ha et samfunn som heier fram innovasjon og digitalisering, samtidig som vi inkluderer og verner om våre demokratiske verdier og personvernet. Da må vi ha innebygd personvern.

I foredraget vil hun komme inn på tema som informasjonssikkerhet, personvern, personopplysninger på avveie, informasjonskapsler, det offentliges bruk av informasjonskapsler til nytte og andres bruk/misbruk, og om arbeidet i datatilsynet.